Margrethe Næss

Vi startet dagen med Thorbjørn Karlsenen som hadde en liten innføring om prosjektet “ny som lærer”. “Ny som lærer” er et tiltak som er satt i gang for å forberede og hjelpe nyutdannede lærere i yrkeslivet.  Intensjonen til programmet er at de skal bidra for skole og lærere med oppfølging. Dette skal foregå ved at du har en fast mentor som møter deg til faste avtaler hvor spørsmål i forbindelse med læreyrket som måtte oppstå i løpet av skoleåret blir diskutert.  

Rektorene er sentrale i dette programmet for å få bygd opp nye programmer for nye lærere som kommer ut.

Vi snakket om forventninger og tanker omkring det å være lærere.

Tema som ofte tas opp i veiledningen: 

·         hvordan være en tydelig voksen for barna og sette grenser på en god måte

·         Jeg ønsker å få en bedre forståelse av barna

·         Hvordan kan jeg kvalitetssikre barnas/elevenes kunnskap?

·         Jeg trenger veiledning i klasseledelse

·         Hvordan kan jeg oppfylle krav og forventninger med de ressurser som er gitt

Klasseledelse er et stort emne med mange del-emner.

En del av det å være lærer kan ikke læres i utdanningen men må læres gjennom egen praksis. Klasseledelse er et av disse emnene som en må forholde seg på når en kommer ut i jobb.  Hvordan takle uro i en klasse. Når man er i en praksissituasjon vil ikke situasjonen være realistisk fordi du er i en kunstig situasjon.

Thorbjørn presiserte hvor viktig det er at nyutdannede lærere ber om en mentor når de kommer ut i jobb. Mentorene blir utnevnt av rektorene. Det bør ikke være en som blir tvunget til jobben, men helst yngre mennesker med erfaring. Noe som organisasjonen kan tjene på og som kan være en ressurs for lærer kollegaene.  

Vi fikk  besøk av Rektor Erik Otto Lund, ved Gressvik ungdomskole, som mente å ha en skole hvor studentene får god veiledning og oppfølging. Han ga oss en liste over hva skolen hans forventet av nyutdannede lærere. Listen var lang og kunne oppsummeres i en setning: Legge til rette for læring. Han la vekt på hvor viktig det var at spesielt nyutdannede lærere kjente godt til den nye læreplanen og spesielt læringsplakaten.  Det viktigste han ser i en ny lærer at evnen til å reflektere, lære ved erfaring og lære av andre.  Han avsluttet med å vise til en undersøkelse som viste at den faktoren som teller mest for elevenes læring er læreren.

Til slutt fikk vi møte to lærestudenter som hadde jobbet i henholdsvis et og tre år. De hadde to forskjellige historier å fortelle oss.  Den ene hadde godtatt et jobbtilbud han egentlig ikke var kvalifisert for og fikk lide for det. Arbeidssituasjonen ble vanskelig og samtidig fikk han tildelt en vanskelig klasse som ingen andre ville ha. På toppen av alt fikk han dele ansvaret med en annen nyutdannet. Han følte at han ikke hadde noen å søke støtte hos og ble fra første stund satt på lik linje med alle de andre lærerne.  Den andre læreren fikk et helt annet møte med skolen som nyutdannet.  Hun var lur nok til å ikke å godta det hun følte hun selv ikke var kvalifisert for og oppfordret heller skolen til å bruke de ressursene hun innehadde.

Jeg syntes dette var en innholdsrik dag med mange gode innspill fra forskjellige aktører. Spesielt var det interessant å høre hva de nyutdannede lærerne hadde å si.   Det er også betryggende å vite at vi en kan kreve en mentor som en kan henvende seg til når det oppstår konflikter eller problemer av ymse slag som kanskje er vanskelige å ta opp med en kolega når du er helt fersk.  

Den flerkulturelle skolen

I dag hadde vi besøk av Kari Spernes som hadde en forelesning om den flerkulturelle skolen. Hun hadde følgende punkter på programmet:

o   Migrasjon

o   Identitet

o   Kulturforståelse

o   Innlemmingsstrategier

o   Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

Migrasjon

Det kom en strategiplan i 2004: Den het Utdanning i praksis, men ble i 2007 utgitt på nytt med tittelen Likeverdig utdanning i praksis i2007. Planen rommer alt fra barnehager, skoler til voksenopplæring i fengsel. Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis har 5 hovedmål:

1.       Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

2.       Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen.

3.       Øke andelen av minoritetsspråklige elever og lærlinger som begynner på og fullfører videregående opplæring

4.       Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning og bedre mulighetene for å gjennomføre utdanningen

5.       Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne for å øke mulighetene for utdanning og aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

Vi snakket litt rundt hva som kjennetegner en flerkulturell skole. Den definisjonen som Kunnskapsdepartementet har kommet frem til er:

·         En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling

·         De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – fellesskapet

Med dette menes at det er ikke antall innvandrerbarn som er avgjørende for om en skole er flerkulturell eller ikke men at skolen ser på flerkulturelle elever som en ressurs og legger til rette for det.      

Myten om innvandring som et nytt fenomen.

·         Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner.

o   Konkurranseargumenter

o   Fremmedfiendtlige argumenter

o   Utenrikspolitiske argumenter

o   Integreringsproblemer

o   Trussel

Norge har hatt en skiftende innstilling til innvandring. I stortingsmelding 44, 1968-69 som bl.a. sa: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge. Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette”. Men, i 1975 ble det innvandringsstopp. Hva skjedde fra 1969 til 1975?

De så at de innvandrerne som kom til Norge fra Tyrkia og Pakistan som arbeidsflyktninger, fordi Norge trengte den arbeidskraften, bosatte seg her permanent og fikk også familien sin hit.

Fremmedfrykt er ikke noe nytt fenomen. Man kan trekke paralleller til innvandring gjennom tidene. Jødene er et eksempel på hvordan fremmedfrykt stigmatiserte og forbød et helt folkeslag.

Hvorfor innvandring?

·         Arbeidssøkende

·         Utdanning ikke lett å komme til Norge for å få utdanning med mindre du er i et utdanningsprogram. Gjerne i forbindelse med mastergrad, ofte et utenlandsk land som står for de økonomiske betingelsene.

·         Gjenforening – en økende gruppe, som er både flyktninger som har familie i landet og når man gifter seg med en fra sitt hjemland. Hvis en Norman gifter seg med en fra et annet land så sees det også på som familiegjenforening.

·         Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig

Den økende gruppen innvandrere til Norge er Polakker. På grunn av EU og de reglene de har om å arbeide fritt mellom alle land som er medlem av EU og EUS.

Hva er en reel flyktning? Er det krig i hjemlandet, blir du forfulgt?  Så lenge det er så mye urettferdighet i verden så vil det alltid være ønske om innvandring. Det materielle er viktig men tanken om det å tilhøre er også viktig. Drømmen om å reise tilbake til hjemlandet blant foreldre kan være trøblete for barna og de elevene vi møter i Norge, fordi de opplever Norge som sitt hjemland. 

Ofte er det først far som drar ut av landet og prøver å få kjøpt pass og reisepapirer for å reise ut. Fortalte om en far som fikk hjelp helt til Norge da forsvant hjelpen som også tok fra ham passet. Fortalte om at når ham prøvde å få kontakt med familien så var de flyktet. Det tok lang tid før han endelig fant de i en flyktningsleir i et annet land. 

Identiteten hva er det som gjør at jeg er den jeg er? Hvem er det som preger identitetsdannelsen? F. eks – familien har ulik betydning i ulike kulturer.   Noen innvandrer barn er flaue over sine foreldre fordi de skiller seg ut.  Noen er opptatt av røtter, men for andre er ikke det så viktig.  Viktig å være bevisst på det som lærer.  

Vi snakket om ulike kulturer og det å forstå en annen kultur.  Det er for eksempel vanlig i noen kulturer at man gifter seg med en fetter eller kusiner av praktiske grunner, fordi man har forpliktelse ovenfor sin familie.  I andre kulturer har man ikke det trygdesystemet som vi har i Norge og da har slike tradisjoner vokst frem som et nødvendig onde. Det er også mange innvandrere som skifter nasjonalitet pga praktiske grunner. Dette kan føre til at de føler at de har sviktet moderlandet sitt.

Vi snakket også om etnisk tilhørighet og identitet hva som gjorde at du identifiserte deg med en gruppe og hva det kan bety. Det ble også satt lys på hvor de forskjellige begrepene som blir brukt i innvandringssammenheng.

innlemmingsstrategier

Samarbeid familie hjem.

Helt til slutt ble det tatt opp hvor utrolig viktig det er med et godt samarbeid mellom skole og hjem. Spernes fortalte om vanskelige episoder som hadde blitt reddet fordi hun hadde lagt grunnlaget for et godt samarbeid med familien til en elev med innvandringsbakgrunn. Mange misforståelser kan unngås når man på forhånd har dannet et godt samarbeid med familier. Det gjelder ikke bare barn som har familiebakgrunn men også norske barn i norske skoler.

Vi fikk besøk av Thormod Jørgensen fra PP -tjenesten i Fredrikstad. Han er rådgiver og sexolog med spesialitet på autisme og seksualitet.  Han startet forelesningen med å snakke om ordet inkludering og om det var et riktig ord å bruke i forbindelse med skolen.  Mente ordet deltagelse et bedre ord en ekskludering fordi har man ekskludering har man også en ekskludering i skolen. Når slutter tilpasset opplæring og når starter spesialundervisingen. Dette er et spørsmål som man er svært uenige om i skolen. 

Han undret seg over om det egentlig var behov for §5 (retten til spesialundervisning) nå tilpasset opplæring vil tilsi at man ikke trenger den.  Hovedfokuset lå på hvordan man som lærer skal forholde seg til det urolige barnet med hovedvekt på ADHD.  All adferd prøver å formidle noe. Alt fra klaging om sult til uhemmet hyling og sparking. Men, hvordan skal vi som lærere lære oss å tyde disse signalene og hva er egentlig ADHD?

ADHD står for ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder” som kan oversettes som vansker med oppmerksomhet og hyperaktivitet. ADHD er koblingsfeil i persepsjonssignalet. Persepsjonen forteller oss om signaler vi får via syn, hørsel osv. Hjernen er organet som holder styr på alle sanseorganene og hjernen har en stor kapasitet til å ta til seg og filtrere viktig informasjon fra uviktige informasjon. Hovedkjennetegnet ved ADHD er vansker med regulering av oppmerksomhet og aktivitetsnivå i tråd med krav som stilles i en spesifikk situasjon. Tanker og handlinger får ofte et impulsivt eller planløst preg, utholdenheten er dårlig og aktivitetsnivået kan både være for høyt eller for lavt.

Barn med ADHD har ikke problemer med kognitive ferdigheter bare det læres. Eks. å stoppe på rød mann. Det må læres.

Hvordan skal man som lærer forholde seg til et barn med ADHD?

Thormod Jørgensen ga oss en oversikt over hvordan man skal gå fram som lærer når man har å gjøre med et barn som viser tegn til unormal aktivitet i klassen. Han påpekte hvor viktig det er at man er objektiv i sin beskrivelse og at man har samarbeidspartnere, som skolen som organisasjon og for eksempel teamet ditt når et barn skal vurderes for videre behandling.

Det er viktig for det barnet som har fått diagnosen ADHD at undervisningstimene har klarhet, oversikt og struktur. Læreren bør være godt forberedt og alltid ha en plan B. Et barn med ADHD er ikke alltid den tradisjonelle undervisningsmetoden den beste. Metoder som ansvar for egen læring, langsiktige lekse og prosjektplaner og gruppearbeid kan være vanskelig for et barn med ADHD.  Ved siden av klarhet, oversikt og struktur bør det pedagogiske opplegget bygge på elevens interesser og styrke. Det fysiske miljøet bør også være tilrettelagt slik at eleven kan trekke seg tilbake i sin egen krok ved behov.  En til en situasjoner fungerer godt, det samme gjør hyppige tilbakemeldinger og umiddelbare konsekvenser.

Det er vel mer sannsynlig at man møter et barn med ADHD i en skolesituasjon enn ikke.  Derfor vil jeg si at denne forelesningen har vært både interessant og lærerik og en god lærdom å ta med seg videre.

Dagens tema var ”Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid”.  Vi fikk besøk av Asbjørg Bekkevold fra PP tjenesten i Fredrikstad, hvor hun har jobbet i 15 år.  Hun startet forelesningen med å fortelle fra et morsperspektiv.  Sønnen hennes, Theodor, som nå er 11 år går i 5 klasse på en inkluderende skole, men veien dit har vært lang og vanskelig for både familie og barn.

Vi fikk et lite innsyn i hvordan hverdagen til en familie med et multifunksjonshemmet barn kan fortone seg.  Hun hadde fra før 3 barn da Theodor ble født, og hadde sett fram til en deilig tid med barnet og mye tid hjemme. Men, Theodor ble født som prematurbarn. Det ble tidlig konstatert at han ville utvikle sebra parese.  Et vel av hjelpeapparater i form av forskjellige instanser ble satt i gang for å hjelpe Theodor til å få et bedre liv.  Hjelpeapparatet var flott og familien var takknemlig for den hjelpen de kunne få, men det ble en utfordring i hverdagen med tanke på tidsklemma å forholde seg til alle de forskjellige instansene og personene som skulle hjelpe Theodor. De gikk igjennom en prosess for å finne løsninger som de kunne leve med, med stadige nye utredninger og nye runder med nye instanser.  Det første året hadde de ikke mindre en 50 ”hjelpere” å forholde seg til.

Dette gikk også utover Theodor som hele tiden ble satt ut av det som betydde mest for ham, ”leken!”  I løpet av det første året hadde de ikke mindre en 50 ”hjelpere” å forholde seg til. Kontakten med familie og venner ble tilsidesatt pga tidsklemma og det første året hadde Asbjørg flere nervøse sammenbrudd.   

Familien skjønte at dette ikke kunne fortsette. Det viktigste var hvordan Theodor hadde det, og de så at dette racet ikke var et verdig liv for noen av dem.   Det som gjorde Theodor mest lykkelig var samværet med andre barn og det var det som var det avgjørende for det valget de tok.  I stedet for å ha fokus på terapi, behandling og trening så satte de fokuset på det sosiale, lekekamerater, barnehage og nå skole. 

Dilemmaet deres ble at de følte seg utakknemlige når de avlyste timer som gikk ut over det sosiale livet, og hun poengterte sterkt at det er viktig at man som foreldre ikke føler dårlig samvittighet når man velger fellesskapet framfor behandling.    

De så hvilken glede Theodor hadde av å være sammen med andre barn. Han er så sterkt handikapet at han er avhengig av andre barn for å leke og familien satte opp den største trampoline som var å oppdrive i hagen og to doble vaffeljern for å lokke til seg barna i gata.  De la Theodor i midten og oppfordret barna til å hoppe rundt slik at han spratt. På den måten ble Theodor inkludert i leken sammen med de andre barna, og det ga ham en enorm glede. 

På skolen er Theodor også inkludert både i timen og i friminuttene. I de timene som han føler at han har noe utbytte av og kan bidra med noe er han med, ellers blir det helt meningsløst. Han har en rekke hjelpemidler som gjør at han får utbytte av å være med i klassens felleskap. Disse hjelpemidlene kan også komme noen av de andre elevene til gode, som for eksempel alle de forskjellige lydbøkene.  Skolen bruker også elevene til å hjelpe Theodor til å skrive ned historier. Viktig at dette gir læringsbytte for de andre elevene.  Når han var yngre så brukte de ofte eldre elever til det, men nå kan det være hvem som helst.  Skolen er generell for lite flink til å trekke med seg andre elever. På denne måten bidrar også Theodor til læring for de andre.  

Hovedbudskapet til Asbjørg var at man må normalisere det unormale og at man ikke har sjanse til å bli inkludert hvis en skal følge det trenigsopplegget som ofte blir tilrettelagt for funksjonshemmede. Jeg syntes dette var en lærerik forelesning som jeg absolutt vil ta med meg videre som en fremtidig lærer. 

Temaet for dagen var ”Dysleksi i et inkluderingsperspektiv”, Marianne Grønner fra sysleksiforbundet var foreleser og fortalte hvordan læreren møter dysleksi i skolehverdagen. Hun startet med å belyse hva dysleksi er og ga oss følgende definisjon.

”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet.”

Selve ordet dysleksi betyr vansker med ord.   Fonologiske vanske er når du har problemer med lydsiden av språket og knytter lyd og tegn sammen. Det som gjør at dyslektikere har problemer med å lese er at de leser lydrett. Derfor må de lære seg både bokstav og orduttale, noe som gjør leseinnlæringen litt mer innviklet.

Evnenivået til dyslektikere kan være svært varierende. Middelhavsfarende elever kan også ha dysleksi, og det er det viktig som lærer å være oppmerksom på.  Dysleksi diagnosen kan være vanskelig å stille, men man har kartleggingsverktøy som Logotesten og Kops som kan brukes til å stille diagnose fra 3 klasse og oppover.

Marianne Grønner nevnte noen karakteristiske vansker for elever med dysleksi, og påpekte at ved siden av selve innlæringen så er det også vanlig med tilleggsvansker.  Fysiske vansker som for eksempel fin/grovmotorikk, ADHD eller AD, og allergi er ikke uvanlig å oppdage sammen med dysleksi. En ny gruppe som stadig øker er de barna som er for tidlig født. Når det gjelder barn med ADHD er det forøvrig uvisst om det er konsentrasjonsproblemer eller dysleksi som er årsaken til innlæringsproblemene.    Barn med dysleksi ,som ikke får hjelp, sliter også med dårlig selvbilde, angst og konsentrasjonsproblemer og det er viktig å fange disse barna opp så tidlig så mulig.

Hva kan gjøres for å legge skolehverdagen til dyslektikere bedre til rette?

Grønner ga oss flere eksempler på hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den også favnet de med lese og skriveproblemer, uten å ta de ut av klassemiljøet.    

Skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese og skrivevansker.

Skolens ledelse må sette et samlet krav til lærerkollegium om undervisningen av elever med lese og skrivevansker. Lærerne må ta ansvar og skolen bør ha en plan for systematisk kompetanseoppbygging og vedlikehold av kompetansen. Hun understreket også hvor viktig det er for elevene og foreldrene at det er forutsigbart og at de vet hva og hvilke tiltak som vil bli eller er litt satt i gang. 

Eksempler på tiltak som kan forbedre skolehverdagen til dyslektikere: 

·         Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe

·         Bruke korte setninger

·         Gjentar viktige utsagn

·         Forklarer nye ord /begreper

·         Forklarer ting på flere måter – elevene lærer på forskjellige måter.

·         Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle

·         Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin – legge bøkene pent i sekken og ha med seg nødvendig utstyr – samarbeid med hjemmet er viktig.

·         Lærer eleven studieteknikker

·         Oppmuntre til å bruke data, Er ikke redd for å kompensere tidlig

·         Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.

Denne formen for tilretteleggelse kan være en berikelse for hele klassen og ikke bare de som sliter med lese og skrivevansker. Vi er alle forskjellige og det må det tas hensyn til. Det er viktig at eleven blir bevisstgjort sinne sterke sider med tanke på de 7 intelligensen, og da spesielt VAKT. Ved å få inn læringen via flere innlæringskanaler så er sjansen for at den sitter mye større.  

Et lese- og skrivekurs i England for Norske dyslektikere ble brukt som eksempel på at det nytter så lenge forholdene legges til rette for det. I regi av dysleksiforbundet ble en gruppe elever fra 13 – 17 år, som var svake i engelsk, sendt på en sommerskole i 1 uke. De gikk på skolen hver dag fra 10 – 16 og hadde 2 engelskspråklige lærere som ikke snakket norsk.

Motivasjonsarbeidet var viktig, og elevene ble godt informert på forhånd om hva de skulle gjøre og hvordan.  Dette ga forutsigbarhet blant elevene.  Avslapningsøvelser og hjernegymnastikk var også integrert i undervisningen. Tanken bak var en teori om at visse fysiske øvelser gjør hjernen mer mottaglig for læring.  Avslappingsøvelsen skulle gi elevene ro, fordi hvis du er redd og anspent så er muligheten for læring liten.   Det var satt stor fokus på oppbyggingen av språket og det ble brukt flere innlæringsmetoder for å belyse det.  Når elevene var ferdig med uka si hadde alle lært noe nytt og alle var blitt bedre i engelsk.

Marianne Grønner ga oss mange forslag på hvordan vi kunne tilrettelegge undervisningen og samtidig gi tilpasset opplæring som vil favne flere elever og da spesielt de med lese og skriveproblemer.  Dette var en veldig interessant og lærerik forelesning som jeg absolutt vil ta med meg videre og helt sikkert få brukt for som fremtidig lærer.   

Tilpasset opplæring er et begrep som har vært et aktuelt tema i norske skoler ca 60 år. Selv om begrepet er gammelt så har innholdet i det stadig fått nytt innhold. Meningene rundt temaet er også mange og varierende.   Tidligere var det vanlig å flytte elever med særskilte behov over til spesialskoler eller spesialklasser hvor de ble helt eller delvis adskilt fra de andre ”normalt fungerende” elevene.  På -80 tallet skulle alle elever samles i en helhetlig skole og tilpasset der med de tilpassninger og ressurser som krevdes.Tanken bak tilpasset opplæring betyr for mange at alle elever skal få opplæring ut fra sine egne forutsetninger og behov.    Mange lærere ser på den oppgaven som ugjennomførbar.  Større arbeidspress, mindre tildelte ressurser og flere elever pr. lærer, er ikke med på å gjøre oppgaven mindre strabasiøs. Roald Jensen hadde forelesning på høgskolen i temaet tilpasset opplæring onsdag i uke 8. Han sier at vi kan vi dele tilpasset opplæring inn i to forskjellige perspektiver.

·         Den smale individualistiske forståelsen

·         Den vide forståelse av tilpasset opplæring

Den smale individualistiske forståelsen omhandler at hver enkelt elev skal få et skreddersydd undervisningsopplegg. Her er det hvert enkelt individ som er i fokus, og dette er vel også hva de aller fleste forbinder med TPO.  Den vide forståelsen går ut på at man skal skape en skole som innehar visse kvaliteter og som legger forholdene til rette for at alle skal lære uansett hvilke forutsetninger og evner man har. 

Det sier seg selv at den individualistiske forståelsen av TPO ikke er gjennomførbar. Skolen har ikke nok resurser til at det lar seg gjennomføre, og det ville vel også være sløsing med ressurser og bidratt til å skape en skole som dyrker egoisme og selvopptatthet.

Hvordan skal man få til tilpasset opplæring?

De fleste er enige i at barn lærer best når de får jobbe innenfor sin egen utviklingssone. Barn er forskjellige og utvikler seg forskjellig. De har ulike behov og forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på. Noen barn liker å sitte og høre på mens andre må gjøre det fysisk for å lære. Det kan derfor synes som en umulig oppgave for en lærer, med 30 elever, å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev. Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap. Derfor er det viktig at hele skolen som organisasjon har en kollektiv forståelse av det. Skolen må ha lærere som er eksperter på læring. Kunnskap om motivasjon og vanskegraden til innholdet i opplæringen er også forhold som er helt avgjørende for å praktiseringen av tilpasset opplæring.Sentrale spørsmål som har med læring å gjøre er det derfor viktig at skolen har en felles forståelse for. Eks.

·         Hva er læring

·         Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring

·         Hvorfor er det viktig at mennesket lærer

·         Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår

·         Lære bedre eller lære mer

Det vil gjøre samarbeidet med foreldrene enklere og ikke minst lærerkollegaene imellom.   

 TPO tilnærming

Det blir benyttet en rekke metoder i skolen i for å legge til rette for TPO.  

·         Individuelle utviklingsplaner

•  Her vil noe av opplæringsansvaret legges på foreldrene og de sosiale forskjellene vil i stor grad avgjøre om eleven vil falle utenfor eller ikke. 

·         Arbeidsplaner

• De fleste skoler har en eller annen form for arbeidsplan. Aktiv bruk av arbeidsplaner vil kreve mer av eleven, og han vil i større grad ha ansvar ovenfor sin egen læring.  

·         Intensive kurs

• Dette ser vi ofte i forbindelse med leseopplæringen. Man har fokus på et fag og kjører intensivt på et tema av gangen.  

·         Læringsstiler

• Det kan være vanskelig å kategorisere elevene i en læringsstil. Det er heller ikke dokumentert at det fremmer læring.

·         Temabasert undervisning

• En krevende arbeidsmetode som krever mye av både elev og lærer.

·         Mestringsgrupper (nivåbasert)

• Elevene blir plassert i grupper etter evner. Undervisningen blir tilrettelagt hver gruppes nivå. 

·         Aldersblanda grupper

• Kan ha både god og dårlig effekt. De store blir lei av å hjelpe de minste og de yngre kan bli redde for de store. Positive sider er at det kan gi større sosial trygghet i aldergruppen.

·         Varierte arbeidsmetoder

·         Logg

·         Programmer

Disse metodene har en mer eller mindre vellykket effekt i følge Roald Jensen og ingen av disse gir den optimale læringsmetoden eller kan vise til dokumentert læringseffekt.Elevens læring og det som skjer i klasserommet må være utgangspunktet for de forandringer som bør tas i den norske skole. Det som er viktig i læringsprosessen er at eleven opplever mestring. For at en elev skal oppleve mestring er det viktig at eleven jobber innenfor sin egen utviklingssone. Her er det avgjørende at læreren kjenner eleven godt slik at han kan legge forholdene til rette for god læring.  

Hva er læring?

Hva en elev lærer er ofte avhengig av den tilpassede opplæringen som igjen henger sammen med motivasjon. Læring oppstår som regel som et resultat av tilpasset opplæring. Når du lærer noe bygger du gjerne på noe som kan fra før, og hvis undervisningen følger den utviklingen du er i får den en mening. Du blir motivert til å lære mer. Ligger undervisningen over dine evner ramler du av og motivasjonen blir lik null.  Derfor er det viktig at du som lærer kjenner til elevenes utviklingssone for å motivere til læring.

For å gi tilpasset opplæring må læreren ikke bare kjenne til elevens utviklingssone men også de sosiale ferdighetene som eleven har. Har eleven sosiale problemer er det et avgjørende moment som må tas med i undervisningen.  Det er også viktig at man gir elevene utfordringer slik at de ikke stagnerer.  Det er lett å glemme de flinke elevene i skolehverdagen, for de klarer seg jo uansett. Men, de har også krav på en undervisning som bidrar til utvikling av læring. Undersøkelser viser at elever lærer best når de underviser andre i kunnskapen(med-elever). Her har jo læreren en fantastisk mulighet til å bruke elevene som en læringsressurs. De elevene som allerede har tilegnet seg kunnskapen kan bidra til å lære bort til medelever som sliter.  Dette er jo en rolle som kan variere fra fag til fag og emne til emne. De elevene som allerede kan stoffet vil lære det bedre ved å lære det bort og de som sliter slipper å sitte og vente på at læreren har tid til å hjelpe.   Dessuten kan dette kanskje bidra til godt læringsfelleskap blant elevene som i tillegg vil bedre det sosiale miljøet i klasserommet?   

Terje Forsberg reiser landet rundt og holder foredrag om hvordan skolen og oppvekst miljø kan skade et barn. Han setter søkelyset på hvordan systematisk mishandling og mobbing virker inn på et barns evne til læring.

Forsberg fortalte om egen oppvekst hvor han systematisk ble slått og mishandlet hjemme. På skolen ble han erklært evneveik av lærerne og fikk papirer på at han ikke var i stand til å lære seg bokstaver og tall. Familien hans flyttet mye og han måtte ofte skifte skole. Oppveksten hans var blottet for omsorg og positiv innvirkning fra voksne. Det var heller ingen som grep inn i den systematiske mobbingen, både fysisk og psykisk, fra medelever.  Dette førte til at Terje ble en bitter og innesluttet person med et totalt ødelagt selvbilde. Det eneste som holdt han oppe en periode var tanken om hevn.

 Som 20 åring skjedde det en stor omveltning i livet hans som førte til at han lærte seg selv å lese og regne. Han tok artium som voksen og senere også universitetsutdanning. Senere skrev han en bok om sitt liv som har fått flere utmerkelser.

Forsbergs budskap er, slik jeg ser det, hvor viktig det er å være medmenneske. Som voksne mennesker har vi plikt til å bry oss når vi ser et barn som lider. Spesielt vi som utdanner oss til lærere.   Et poeng var at de barna som er mest utagerende og umulige, som kanskje læreren gir opp nettopp fordi de er som de er, er de barna som trenger deg mest.  

Mobbing i skolen. Et betydelig problem i norsk grunnskole

Tema for dagen var mobbing, og Forsberg ga oss et bilde på hvor galt det kan gå når barn blir utsatt for mobbing.  

De siste årene har det vært satt stor fokus på  mobbing i skolen, og mange og store kampanjer har blitt gjennomført.  Men, undersøkelser viser at mobbing i Norske skoler ikke har gått ned de siste 30 årene men har heller hatt en svak økning. 

Mobberne har også fått nye arenaer å utfolde seg på med den digitale verdenen.  Dette er et relativ nytt fenomen og dermed har det vært forsket lite på dette fenomenet. Hvilken innvirkning det vil få på sikt er det derfor vanskelig å si noe om.  Det rapporteres imidlertid om mange fortvilte tenåringer som har fått lite flatterende bilder av seg selv lagt ut på nettet til stor forlystelse for de andre. Vi hører om barn som blir sjikanert på mobilen og får både sårende, truende og ubehagelige meldinger.   

I følge ung.no  http://www.ung.no/mobil/985_SMS-mobbing.html har SMS-mobbingen blitt et samfunnsproblem. Undersøkelser viser at mobbingen har økt med hele 40 % pga MSN mobbing ,og tendensen er den samme i våre naboland.

Hvem er det som mobber, og hvorfor gjør de det?

En undersøkelse av mobbing mellom jenter http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1143804920.23 viser at de fleste jentene som mobber er de ressurssterke og populære jentene. De gjør det ofte godt på skolen og er som regel godt likt av lærerne. Mobbeofferet på sin side får problemer med å bli trodd og tror det er dem det er noe galt med.  Den samme undersøkelsen forteller også at det er utstøting, intriger, ryktemakeri og manipulering som brukes som virkemiddel når jenter mobber. De opererer mer i det skjulte og kan være vanskelig for en lærer å legge merke til.

Gutter er mer synlige og tyr oftere til fysisk vold når de mobber. De er lettere å oppdage og dermed er det også lettere å sette i gang tiltak. 

Mobbing er som sagt et stort problem i skolen og det virker som om de tiltakene som har blitt iverksatt ikke helt gir det utslaget som var tiltenkt.  Vi vet at virkningen av mobbing kan få fatale følger for den som blir mobbet og at man som lærer har en enestående mulighet i stoppe mobbingen før den går for langt. Det er derfor viktig at skolen som organisasjon hele tiden har fokus på mobbing og fortsette med holdningskapende arbeid mot mobbing.