Margrethe Næss

Vi startet dagen med Thorbjørn Karlsenen som hadde en liten innføring om prosjektet “ny som lærer”. “Ny som lærer” er et tiltak som er satt i gang for å forberede og hjelpe nyutdannede lærere i yrkeslivet.  Intensjonen til programmet er at de skal bidra for skole og lærere med oppfølging. Dette skal foregå ved at du har en fast mentor som møter deg til faste avtaler hvor spørsmål i forbindelse med læreyrket som måtte oppstå i løpet av skoleåret blir diskutert.  

Rektorene er sentrale i dette programmet for å få bygd opp nye programmer for nye lærere som kommer ut.

Vi snakket om forventninger og tanker omkring det å være lærere.

Tema som ofte tas opp i veiledningen: 

·         hvordan være en tydelig voksen for barna og sette grenser på en god måte

·         Jeg ønsker å få en bedre forståelse av barna

·         Hvordan kan jeg kvalitetssikre barnas/elevenes kunnskap?

·         Jeg trenger veiledning i klasseledelse

·         Hvordan kan jeg oppfylle krav og forventninger med de ressurser som er gitt

Klasseledelse er et stort emne med mange del-emner.

En del av det å være lærer kan ikke læres i utdanningen men må læres gjennom egen praksis. Klasseledelse er et av disse emnene som en må forholde seg på når en kommer ut i jobb.  Hvordan takle uro i en klasse. Når man er i en praksissituasjon vil ikke situasjonen være realistisk fordi du er i en kunstig situasjon.

Thorbjørn presiserte hvor viktig det er at nyutdannede lærere ber om en mentor når de kommer ut i jobb. Mentorene blir utnevnt av rektorene. Det bør ikke være en som blir tvunget til jobben, men helst yngre mennesker med erfaring. Noe som organisasjonen kan tjene på og som kan være en ressurs for lærer kollegaene.  

Vi fikk  besøk av Rektor Erik Otto Lund, ved Gressvik ungdomskole, som mente å ha en skole hvor studentene får god veiledning og oppfølging. Han ga oss en liste over hva skolen hans forventet av nyutdannede lærere. Listen var lang og kunne oppsummeres i en setning: Legge til rette for læring. Han la vekt på hvor viktig det var at spesielt nyutdannede lærere kjente godt til den nye læreplanen og spesielt læringsplakaten.  Det viktigste han ser i en ny lærer at evnen til å reflektere, lære ved erfaring og lære av andre.  Han avsluttet med å vise til en undersøkelse som viste at den faktoren som teller mest for elevenes læring er læreren.

Til slutt fikk vi møte to lærestudenter som hadde jobbet i henholdsvis et og tre år. De hadde to forskjellige historier å fortelle oss.  Den ene hadde godtatt et jobbtilbud han egentlig ikke var kvalifisert for og fikk lide for det. Arbeidssituasjonen ble vanskelig og samtidig fikk han tildelt en vanskelig klasse som ingen andre ville ha. På toppen av alt fikk han dele ansvaret med en annen nyutdannet. Han følte at han ikke hadde noen å søke støtte hos og ble fra første stund satt på lik linje med alle de andre lærerne.  Den andre læreren fikk et helt annet møte med skolen som nyutdannet.  Hun var lur nok til å ikke å godta det hun følte hun selv ikke var kvalifisert for og oppfordret heller skolen til å bruke de ressursene hun innehadde.

Jeg syntes dette var en innholdsrik dag med mange gode innspill fra forskjellige aktører. Spesielt var det interessant å høre hva de nyutdannede lærerne hadde å si.   Det er også betryggende å vite at vi en kan kreve en mentor som en kan henvende seg til når det oppstår konflikter eller problemer av ymse slag som kanskje er vanskelige å ta opp med en kolega når du er helt fersk.  

Den flerkulturelle skolen

I dag hadde vi besøk av Kari Spernes som hadde en forelesning om den flerkulturelle skolen. Hun hadde følgende punkter på programmet:

o   Migrasjon

o   Identitet

o   Kulturforståelse

o   Innlemmingsstrategier

o   Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

Migrasjon

Det kom en strategiplan i 2004: Den het Utdanning i praksis, men ble i 2007 utgitt på nytt med tittelen Likeverdig utdanning i praksis i2007. Planen rommer alt fra barnehager, skoler til voksenopplæring i fengsel. Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis har 5 hovedmål:

1.       Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.

2.       Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen.

3.       Øke andelen av minoritetsspråklige elever og lærlinger som begynner på og fullfører videregående opplæring

4.       Øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning og bedre mulighetene for å gjennomføre utdanningen

5.       Bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne for å øke mulighetene for utdanning og aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

Vi snakket litt rundt hva som kjennetegner en flerkulturell skole. Den definisjonen som Kunnskapsdepartementet har kommet frem til er:

·         En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling

·         De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – fellesskapet

Med dette menes at det er ikke antall innvandrerbarn som er avgjørende for om en skole er flerkulturell eller ikke men at skolen ser på flerkulturelle elever som en ressurs og legger til rette for det.      

Myten om innvandring som et nytt fenomen.

·         Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner.

o   Konkurranseargumenter

o   Fremmedfiendtlige argumenter

o   Utenrikspolitiske argumenter

o   Integreringsproblemer

o   Trussel

Norge har hatt en skiftende innstilling til innvandring. I stortingsmelding 44, 1968-69 som bl.a. sa: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge. Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette”. Men, i 1975 ble det innvandringsstopp. Hva skjedde fra 1969 til 1975?

De så at de innvandrerne som kom til Norge fra Tyrkia og Pakistan som arbeidsflyktninger, fordi Norge trengte den arbeidskraften, bosatte seg her permanent og fikk også familien sin hit.

Fremmedfrykt er ikke noe nytt fenomen. Man kan trekke paralleller til innvandring gjennom tidene. Jødene er et eksempel på hvordan fremmedfrykt stigmatiserte og forbød et helt folkeslag.

Hvorfor innvandring?

·         Arbeidssøkende

·         Utdanning ikke lett å komme til Norge for å få utdanning med mindre du er i et utdanningsprogram. Gjerne i forbindelse med mastergrad, ofte et utenlandsk land som står for de økonomiske betingelsene.

·         Gjenforening – en økende gruppe, som er både flyktninger som har familie i landet og når man gifter seg med en fra sitt hjemland. Hvis en Norman gifter seg med en fra et annet land så sees det også på som familiegjenforening.

·         Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig

Den økende gruppen innvandrere til Norge er Polakker. På grunn av EU og de reglene de har om å arbeide fritt mellom alle land som er medlem av EU og EUS.

Hva er en reel flyktning? Er det krig i hjemlandet, blir du forfulgt?  Så lenge det er så mye urettferdighet i verden så vil det alltid være ønske om innvandring. Det materielle er viktig men tanken om det å tilhøre er også viktig. Drømmen om å reise tilbake til hjemlandet blant foreldre kan være trøblete for barna og de elevene vi møter i Norge, fordi de opplever Norge som sitt hjemland. 

Ofte er det først far som drar ut av landet og prøver å få kjøpt pass og reisepapirer for å reise ut. Fortalte om en far som fikk hjelp helt til Norge da forsvant hjelpen som også tok fra ham passet. Fortalte om at når ham prøvde å få kontakt med familien så var de flyktet. Det tok lang tid før han endelig fant de i en flyktningsleir i et annet land. 

Identiteten hva er det som gjør at jeg er den jeg er? Hvem er det som preger identitetsdannelsen? F. eks – familien har ulik betydning i ulike kulturer.   Noen innvandrer barn er flaue over sine foreldre fordi de skiller seg ut.  Noen er opptatt av røtter, men for andre er ikke det så viktig.  Viktig å være bevisst på det som lærer.  

Vi snakket om ulike kulturer og det å forstå en annen kultur.  Det er for eksempel vanlig i noen kulturer at man gifter seg med en fetter eller kusiner av praktiske grunner, fordi man har forpliktelse ovenfor sin familie.  I andre kulturer har man ikke det trygdesystemet som vi har i Norge og da har slike tradisjoner vokst frem som et nødvendig onde. Det er også mange innvandrere som skifter nasjonalitet pga praktiske grunner. Dette kan føre til at de føler at de har sviktet moderlandet sitt.

Vi snakket også om etnisk tilhørighet og identitet hva som gjorde at du identifiserte deg med en gruppe og hva det kan bety. Det ble også satt lys på hvor de forskjellige begrepene som blir brukt i innvandringssammenheng.

innlemmingsstrategier

Samarbeid familie hjem.

Helt til slutt ble det tatt opp hvor utrolig viktig det er med et godt samarbeid mellom skole og hjem. Spernes fortalte om vanskelige episoder som hadde blitt reddet fordi hun hadde lagt grunnlaget for et godt samarbeid med familien til en elev med innvandringsbakgrunn. Mange misforståelser kan unngås når man på forhånd har dannet et godt samarbeid med familier. Det gjelder ikke bare barn som har familiebakgrunn men også norske barn i norske skoler.