Vi fikk besøk av Thormod Jørgensen fra PP -tjenesten i Fredrikstad. Han er rådgiver og sexolog med spesialitet på autisme og seksualitet. Han startet forelesningen med å snakke om ordet inkludering og om det var et riktig ord å bruke i forbindelse med skolen. Mente ordet deltagelse et bedre ord en ekskludering fordi har man ekskludering har man også en ekskludering i skolen. Når slutter tilpasset opplæring og når starter spesialundervisingen. Dette er et spørsmål som man er svært uenige om i skolen.
Han undret seg over om det egentlig var behov for §5 (retten til spesialundervisning) nå tilpasset opplæring vil tilsi at man ikke trenger den. Hovedfokuset lå på hvordan man som lærer skal forholde seg til det urolige barnet med hovedvekt på ADHD. All adferd prøver å formidle noe. Alt fra klaging om sult til uhemmet hyling og sparking. Men, hvordan skal vi som lærere lære oss å tyde disse signalene og hva er egentlig ADHD?
ADHD står for ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder” som kan oversettes som vansker med oppmerksomhet og hyperaktivitet. ADHD er koblingsfeil i persepsjonssignalet. Persepsjonen forteller oss om signaler vi får via syn, hørsel osv. Hjernen er organet som holder styr på alle sanseorganene og hjernen har en stor kapasitet til å ta til seg og filtrere viktig informasjon fra uviktige informasjon. Hovedkjennetegnet ved ADHD er vansker med regulering av oppmerksomhet og aktivitetsnivå i tråd med krav som stilles i en spesifikk situasjon. Tanker og handlinger får ofte et impulsivt eller planløst preg, utholdenheten er dårlig og aktivitetsnivået kan både være for høyt eller for lavt.
Barn med ADHD har ikke problemer med kognitive ferdigheter bare det læres. Eks. å stoppe på rød mann. Det må læres.
Hvordan skal man som lærer forholde seg til et barn med ADHD?
Thormod Jørgensen ga oss en oversikt over hvordan man skal gå fram som lærer når man har å gjøre med et barn som viser tegn til unormal aktivitet i klassen. Han påpekte hvor viktig det er at man er objektiv i sin beskrivelse og at man har samarbeidspartnere, som skolen som organisasjon og for eksempel teamet ditt når et barn skal vurderes for videre behandling.
Det er viktig for det barnet som har fått diagnosen ADHD at undervisningstimene har klarhet, oversikt og struktur. Læreren bør være godt forberedt og alltid ha en plan B. Et barn med ADHD er ikke alltid den tradisjonelle undervisningsmetoden den beste. Metoder som ansvar for egen læring, langsiktige lekse og prosjektplaner og gruppearbeid kan være vanskelig for et barn med ADHD. Ved siden av klarhet, oversikt og struktur bør det pedagogiske opplegget bygge på elevens interesser og styrke. Det fysiske miljøet bør også være tilrettelagt slik at eleven kan trekke seg tilbake i sin egen krok ved behov. En til en situasjoner fungerer godt, det samme gjør hyppige tilbakemeldinger og umiddelbare konsekvenser.
Det er vel mer sannsynlig at man møter et barn med ADHD i en skolesituasjon enn ikke. Derfor vil jeg si at denne forelesningen har vært både interessant og lærerik og en god lærdom å ta med seg videre.
