Tilpasset opplæring er et begrep som har vært et aktuelt tema i norske skoler ca 60 år. Selv om begrepet er gammelt så har innholdet i det stadig fått nytt innhold. Meningene rundt temaet er også mange og varierende. Tidligere var det vanlig å flytte elever med særskilte behov over til spesialskoler eller spesialklasser hvor de ble helt eller delvis adskilt fra de andre ”normalt fungerende” elevene. På -80 tallet skulle alle elever samles i en helhetlig skole og tilpasset der med de tilpassninger og ressurser som krevdes.Tanken bak tilpasset opplæring betyr for mange at alle elever skal få opplæring ut fra sine egne forutsetninger og behov. Mange lærere ser på den oppgaven som ugjennomførbar. Større arbeidspress, mindre tildelte ressurser og flere elever pr. lærer, er ikke med på å gjøre oppgaven mindre strabasiøs. Roald Jensen hadde forelesning på høgskolen i temaet tilpasset opplæring onsdag i uke 8. Han sier at vi kan vi dele tilpasset opplæring inn i to forskjellige perspektiver.
· Den smale individualistiske forståelsen
· Den vide forståelse av tilpasset opplæring
Den smale individualistiske forståelsen omhandler at hver enkelt elev skal få et skreddersydd undervisningsopplegg. Her er det hvert enkelt individ som er i fokus, og dette er vel også hva de aller fleste forbinder med TPO. Den vide forståelsen går ut på at man skal skape en skole som innehar visse kvaliteter og som legger forholdene til rette for at alle skal lære uansett hvilke forutsetninger og evner man har.
Det sier seg selv at den individualistiske forståelsen av TPO ikke er gjennomførbar. Skolen har ikke nok resurser til at det lar seg gjennomføre, og det ville vel også være sløsing med ressurser og bidratt til å skape en skole som dyrker egoisme og selvopptatthet.
Hvordan skal man få til tilpasset opplæring?
De fleste er enige i at barn lærer best når de får jobbe innenfor sin egen utviklingssone. Barn er forskjellige og utvikler seg forskjellig. De har ulike behov og forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på. Noen barn liker å sitte og høre på mens andre må gjøre det fysisk for å lære. Det kan derfor synes som en umulig oppgave for en lærer, med 30 elever, å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev. Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap. Derfor er det viktig at hele skolen som organisasjon har en kollektiv forståelse av det. Skolen må ha lærere som er eksperter på læring. Kunnskap om motivasjon og vanskegraden til innholdet i opplæringen er også forhold som er helt avgjørende for å praktiseringen av tilpasset opplæring.Sentrale spørsmål som har med læring å gjøre er det derfor viktig at skolen har en felles forståelse for. Eks.
· Hva er læring
· Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring
· Hvorfor er det viktig at mennesket lærer
· Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår
· Lære bedre eller lære mer
Det vil gjøre samarbeidet med foreldrene enklere og ikke minst lærerkollegaene imellom.
TPO tilnærming
Det blir benyttet en rekke metoder i skolen i for å legge til rette for TPO.
· Individuelle utviklingsplaner
-
Her vil noe av opplæringsansvaret legges på foreldrene og de sosiale forskjellene vil i stor grad avgjøre om eleven vil falle utenfor eller ikke.
· Arbeidsplaner
-
De fleste skoler har en eller annen form for arbeidsplan. Aktiv bruk av arbeidsplaner vil kreve mer av eleven, og han vil i større grad ha ansvar ovenfor sin egen læring.
· Intensive kurs
-
Dette ser vi ofte i forbindelse med leseopplæringen. Man har fokus på et fag og kjører intensivt på et tema av gangen.
· Læringsstiler
-
Det kan være vanskelig å kategorisere elevene i en læringsstil. Det er heller ikke dokumentert at det fremmer læring.
· Temabasert undervisning
-
En krevende arbeidsmetode som krever mye av både elev og lærer.
· Mestringsgrupper (nivåbasert)
-
Elevene blir plassert i grupper etter evner. Undervisningen blir tilrettelagt hver gruppes nivå.
· Aldersblanda grupper
-
Kan ha både god og dårlig effekt. De store blir lei av å hjelpe de minste og de yngre kan bli redde for de store. Positive sider er at det kan gi større sosial trygghet i aldergruppen.
· Varierte arbeidsmetoder
· Logg
· Programmer
Disse metodene har en mer eller mindre vellykket effekt i følge Roald Jensen og ingen av disse gir den optimale læringsmetoden eller kan vise til dokumentert læringseffekt.Elevens læring og det som skjer i klasserommet må være utgangspunktet for de forandringer som bør tas i den norske skole. Det som er viktig i læringsprosessen er at eleven opplever mestring. For at en elev skal oppleve mestring er det viktig at eleven jobber innenfor sin egen utviklingssone. Her er det avgjørende at læreren kjenner eleven godt slik at han kan legge forholdene til rette for god læring.
Hva er læring?
Hva en elev lærer er ofte avhengig av den tilpassede opplæringen som igjen henger sammen med motivasjon. Læring oppstår som regel som et resultat av tilpasset opplæring. Når du lærer noe bygger du gjerne på noe som kan fra før, og hvis undervisningen følger den utviklingen du er i får den en mening. Du blir motivert til å lære mer. Ligger undervisningen over dine evner ramler du av og motivasjonen blir lik null. Derfor er det viktig at du som lærer kjenner til elevenes utviklingssone for å motivere til læring.
For å gi tilpasset opplæring må læreren ikke bare kjenne til elevens utviklingssone men også de sosiale ferdighetene som eleven har. Har eleven sosiale problemer er det et avgjørende moment som må tas med i undervisningen. Det er også viktig at man gir elevene utfordringer slik at de ikke stagnerer. Det er lett å glemme de flinke elevene i skolehverdagen, for de klarer seg jo uansett. Men, de har også krav på en undervisning som bidrar til utvikling av læring. Undersøkelser viser at elever lærer best når de underviser andre i kunnskapen(med-elever). Her har jo læreren en fantastisk mulighet til å bruke elevene som en læringsressurs. De elevene som allerede har tilegnet seg kunnskapen kan bidra til å lære bort til medelever som sliter. Dette er jo en rolle som kan variere fra fag til fag og emne til emne. De elevene som allerede kan stoffet vil lære det bedre ved å lære det bort og de som sliter slipper å sitte og vente på at læreren har tid til å hjelpe. Dessuten kan dette kanskje bidra til godt læringsfelleskap blant elevene som i tillegg vil bedre det sosiale miljøet i klasserommet?
