05.03.08: Dysleksi i et inkluderingsperspektiv

Temaet for dagen var ”Dysleksi i et inkluderingsperspektiv”, Marianne Grønner fra sysleksiforbundet var foreleser og fortalte hvordan læreren møter dysleksi i skolehverdagen. Hun startet med å belyse hva dysleksi er og ga oss følgende definisjon.

”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet.”

Selve ordet dysleksi betyr vansker med ord.   Fonologiske vanske er når du har problemer med lydsiden av språket og knytter lyd og tegn sammen. Det som gjør at dyslektikere har problemer med å lese er at de leser lydrett. Derfor må de lære seg både bokstav og orduttale, noe som gjør leseinnlæringen litt mer innviklet.

Evnenivået til dyslektikere kan være svært varierende. Middelhavsfarende elever kan også ha dysleksi, og det er det viktig som lærer å være oppmerksom på.  Dysleksi diagnosen kan være vanskelig å stille, men man har kartleggingsverktøy som Logotesten og Kops som kan brukes til å stille diagnose fra 3 klasse og oppover.

Marianne Grønner nevnte noen karakteristiske vansker for elever med dysleksi, og påpekte at ved siden av selve innlæringen så er det også vanlig med tilleggsvansker.  Fysiske vansker som for eksempel fin/grovmotorikk, ADHD eller AD, og allergi er ikke uvanlig å oppdage sammen med dysleksi. En ny gruppe som stadig øker er de barna som er for tidlig født. Når det gjelder barn med ADHD er det forøvrig uvisst om det er konsentrasjonsproblemer eller dysleksi som er årsaken til innlæringsproblemene.    Barn med dysleksi ,som ikke får hjelp, sliter også med dårlig selvbilde, angst og konsentrasjonsproblemer og det er viktig å fange disse barna opp så tidlig så mulig.

Hva kan gjøres for å legge skolehverdagen til dyslektikere bedre til rette?

Grønner ga oss flere eksempler på hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den også favnet de med lese og skriveproblemer, uten å ta de ut av klassemiljøet.    

Skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese og skrivevansker.

Skolens ledelse må sette et samlet krav til lærerkollegium om undervisningen av elever med lese og skrivevansker. Lærerne må ta ansvar og skolen bør ha en plan for systematisk kompetanseoppbygging og vedlikehold av kompetansen. Hun understreket også hvor viktig det er for elevene og foreldrene at det er forutsigbart og at de vet hva og hvilke tiltak som vil bli eller er litt satt i gang. 

Eksempler på tiltak som kan forbedre skolehverdagen til dyslektikere: 

·         Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe

·         Bruke korte setninger

·         Gjentar viktige utsagn

·         Forklarer nye ord /begreper

·         Forklarer ting på flere måter – elevene lærer på forskjellige måter.

·         Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle

·         Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin – legge bøkene pent i sekken og ha med seg nødvendig utstyr – samarbeid med hjemmet er viktig.

·         Lærer eleven studieteknikker

·         Oppmuntre til å bruke data, Er ikke redd for å kompensere tidlig

·         Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.

Denne formen for tilretteleggelse kan være en berikelse for hele klassen og ikke bare de som sliter med lese og skrivevansker. Vi er alle forskjellige og det må det tas hensyn til. Det er viktig at eleven blir bevisstgjort sinne sterke sider med tanke på de 7 intelligensen, og da spesielt VAKT. Ved å få inn læringen via flere innlæringskanaler så er sjansen for at den sitter mye større.  

Et lese- og skrivekurs i England for Norske dyslektikere ble brukt som eksempel på at det nytter så lenge forholdene legges til rette for det. I regi av dysleksiforbundet ble en gruppe elever fra 13 – 17 år, som var svake i engelsk, sendt på en sommerskole i 1 uke. De gikk på skolen hver dag fra 10 – 16 og hadde 2 engelskspråklige lærere som ikke snakket norsk.

Motivasjonsarbeidet var viktig, og elevene ble godt informert på forhånd om hva de skulle gjøre og hvordan.  Dette ga forutsigbarhet blant elevene.  Avslapningsøvelser og hjernegymnastikk var også integrert i undervisningen. Tanken bak var en teori om at visse fysiske øvelser gjør hjernen mer mottaglig for læring.  Avslappingsøvelsen skulle gi elevene ro, fordi hvis du er redd og anspent så er muligheten for læring liten.   Det var satt stor fokus på oppbyggingen av språket og det ble brukt flere innlæringsmetoder for å belyse det.  Når elevene var ferdig med uka si hadde alle lært noe nytt og alle var blitt bedre i engelsk.

Marianne Grønner ga oss mange forslag på hvordan vi kunne tilrettelegge undervisningen og samtidig gi tilpasset opplæring som vil favne flere elever og da spesielt de med lese og skriveproblemer.  Dette var en veldig interessant og lærerik forelesning som jeg absolutt vil ta med meg videre og helt sikkert få brukt for som fremtidig lærer.   

 

Skriv en kommentar