Margrethe Næss

Vi fikk besøk av Thormod Jørgensen fra PP -tjenesten i Fredrikstad. Han er rådgiver og sexolog med spesialitet på autisme og seksualitet.  Han startet forelesningen med å snakke om ordet inkludering og om det var et riktig ord å bruke i forbindelse med skolen.  Mente ordet deltagelse et bedre ord en ekskludering fordi har man ekskludering har man også en ekskludering i skolen. Når slutter tilpasset opplæring og når starter spesialundervisingen. Dette er et spørsmål som man er svært uenige om i skolen. 

Han undret seg over om det egentlig var behov for §5 (retten til spesialundervisning) nå tilpasset opplæring vil tilsi at man ikke trenger den.  Hovedfokuset lå på hvordan man som lærer skal forholde seg til det urolige barnet med hovedvekt på ADHD.  All adferd prøver å formidle noe. Alt fra klaging om sult til uhemmet hyling og sparking. Men, hvordan skal vi som lærere lære oss å tyde disse signalene og hva er egentlig ADHD?

ADHD står for ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder” som kan oversettes som vansker med oppmerksomhet og hyperaktivitet. ADHD er koblingsfeil i persepsjonssignalet. Persepsjonen forteller oss om signaler vi får via syn, hørsel osv. Hjernen er organet som holder styr på alle sanseorganene og hjernen har en stor kapasitet til å ta til seg og filtrere viktig informasjon fra uviktige informasjon. Hovedkjennetegnet ved ADHD er vansker med regulering av oppmerksomhet og aktivitetsnivå i tråd med krav som stilles i en spesifikk situasjon. Tanker og handlinger får ofte et impulsivt eller planløst preg, utholdenheten er dårlig og aktivitetsnivået kan både være for høyt eller for lavt.

Barn med ADHD har ikke problemer med kognitive ferdigheter bare det læres. Eks. å stoppe på rød mann. Det må læres.

Hvordan skal man som lærer forholde seg til et barn med ADHD?

Thormod Jørgensen ga oss en oversikt over hvordan man skal gå fram som lærer når man har å gjøre med et barn som viser tegn til unormal aktivitet i klassen. Han påpekte hvor viktig det er at man er objektiv i sin beskrivelse og at man har samarbeidspartnere, som skolen som organisasjon og for eksempel teamet ditt når et barn skal vurderes for videre behandling.

Det er viktig for det barnet som har fått diagnosen ADHD at undervisningstimene har klarhet, oversikt og struktur. Læreren bør være godt forberedt og alltid ha en plan B. Et barn med ADHD er ikke alltid den tradisjonelle undervisningsmetoden den beste. Metoder som ansvar for egen læring, langsiktige lekse og prosjektplaner og gruppearbeid kan være vanskelig for et barn med ADHD.  Ved siden av klarhet, oversikt og struktur bør det pedagogiske opplegget bygge på elevens interesser og styrke. Det fysiske miljøet bør også være tilrettelagt slik at eleven kan trekke seg tilbake i sin egen krok ved behov.  En til en situasjoner fungerer godt, det samme gjør hyppige tilbakemeldinger og umiddelbare konsekvenser.

Det er vel mer sannsynlig at man møter et barn med ADHD i en skolesituasjon enn ikke.  Derfor vil jeg si at denne forelesningen har vært både interessant og lærerik og en god lærdom å ta med seg videre.

Dagens tema var ”Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid”.  Vi fikk besøk av Asbjørg Bekkevold fra PP tjenesten i Fredrikstad, hvor hun har jobbet i 15 år.  Hun startet forelesningen med å fortelle fra et morsperspektiv.  Sønnen hennes, Theodor, som nå er 11 år går i 5 klasse på en inkluderende skole, men veien dit har vært lang og vanskelig for både familie og barn.

Vi fikk et lite innsyn i hvordan hverdagen til en familie med et multifunksjonshemmet barn kan fortone seg.  Hun hadde fra før 3 barn da Theodor ble født, og hadde sett fram til en deilig tid med barnet og mye tid hjemme. Men, Theodor ble født som prematurbarn. Det ble tidlig konstatert at han ville utvikle sebra parese.  Et vel av hjelpeapparater i form av forskjellige instanser ble satt i gang for å hjelpe Theodor til å få et bedre liv.  Hjelpeapparatet var flott og familien var takknemlig for den hjelpen de kunne få, men det ble en utfordring i hverdagen med tanke på tidsklemma å forholde seg til alle de forskjellige instansene og personene som skulle hjelpe Theodor. De gikk igjennom en prosess for å finne løsninger som de kunne leve med, med stadige nye utredninger og nye runder med nye instanser.  Det første året hadde de ikke mindre en 50 ”hjelpere” å forholde seg til.

Dette gikk også utover Theodor som hele tiden ble satt ut av det som betydde mest for ham, ”leken!”  I løpet av det første året hadde de ikke mindre en 50 ”hjelpere” å forholde seg til. Kontakten med familie og venner ble tilsidesatt pga tidsklemma og det første året hadde Asbjørg flere nervøse sammenbrudd.   

Familien skjønte at dette ikke kunne fortsette. Det viktigste var hvordan Theodor hadde det, og de så at dette racet ikke var et verdig liv for noen av dem.   Det som gjorde Theodor mest lykkelig var samværet med andre barn og det var det som var det avgjørende for det valget de tok.  I stedet for å ha fokus på terapi, behandling og trening så satte de fokuset på det sosiale, lekekamerater, barnehage og nå skole. 

Dilemmaet deres ble at de følte seg utakknemlige når de avlyste timer som gikk ut over det sosiale livet, og hun poengterte sterkt at det er viktig at man som foreldre ikke føler dårlig samvittighet når man velger fellesskapet framfor behandling.    

De så hvilken glede Theodor hadde av å være sammen med andre barn. Han er så sterkt handikapet at han er avhengig av andre barn for å leke og familien satte opp den største trampoline som var å oppdrive i hagen og to doble vaffeljern for å lokke til seg barna i gata.  De la Theodor i midten og oppfordret barna til å hoppe rundt slik at han spratt. På den måten ble Theodor inkludert i leken sammen med de andre barna, og det ga ham en enorm glede. 

På skolen er Theodor også inkludert både i timen og i friminuttene. I de timene som han føler at han har noe utbytte av og kan bidra med noe er han med, ellers blir det helt meningsløst. Han har en rekke hjelpemidler som gjør at han får utbytte av å være med i klassens felleskap. Disse hjelpemidlene kan også komme noen av de andre elevene til gode, som for eksempel alle de forskjellige lydbøkene.  Skolen bruker også elevene til å hjelpe Theodor til å skrive ned historier. Viktig at dette gir læringsbytte for de andre elevene.  Når han var yngre så brukte de ofte eldre elever til det, men nå kan det være hvem som helst.  Skolen er generell for lite flink til å trekke med seg andre elever. På denne måten bidrar også Theodor til læring for de andre.  

Hovedbudskapet til Asbjørg var at man må normalisere det unormale og at man ikke har sjanse til å bli inkludert hvis en skal følge det trenigsopplegget som ofte blir tilrettelagt for funksjonshemmede. Jeg syntes dette var en lærerik forelesning som jeg absolutt vil ta med meg videre som en fremtidig lærer. 

Temaet for dagen var ”Dysleksi i et inkluderingsperspektiv”, Marianne Grønner fra sysleksiforbundet var foreleser og fortalte hvordan læreren møter dysleksi i skolehverdagen. Hun startet med å belyse hva dysleksi er og ga oss følgende definisjon.

”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet.”

Selve ordet dysleksi betyr vansker med ord.   Fonologiske vanske er når du har problemer med lydsiden av språket og knytter lyd og tegn sammen. Det som gjør at dyslektikere har problemer med å lese er at de leser lydrett. Derfor må de lære seg både bokstav og orduttale, noe som gjør leseinnlæringen litt mer innviklet.

Evnenivået til dyslektikere kan være svært varierende. Middelhavsfarende elever kan også ha dysleksi, og det er det viktig som lærer å være oppmerksom på.  Dysleksi diagnosen kan være vanskelig å stille, men man har kartleggingsverktøy som Logotesten og Kops som kan brukes til å stille diagnose fra 3 klasse og oppover.

Marianne Grønner nevnte noen karakteristiske vansker for elever med dysleksi, og påpekte at ved siden av selve innlæringen så er det også vanlig med tilleggsvansker.  Fysiske vansker som for eksempel fin/grovmotorikk, ADHD eller AD, og allergi er ikke uvanlig å oppdage sammen med dysleksi. En ny gruppe som stadig øker er de barna som er for tidlig født. Når det gjelder barn med ADHD er det forøvrig uvisst om det er konsentrasjonsproblemer eller dysleksi som er årsaken til innlæringsproblemene.    Barn med dysleksi ,som ikke får hjelp, sliter også med dårlig selvbilde, angst og konsentrasjonsproblemer og det er viktig å fange disse barna opp så tidlig så mulig.

Hva kan gjøres for å legge skolehverdagen til dyslektikere bedre til rette?

Grønner ga oss flere eksempler på hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den også favnet de med lese og skriveproblemer, uten å ta de ut av klassemiljøet.    

Skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese og skrivevansker.

Skolens ledelse må sette et samlet krav til lærerkollegium om undervisningen av elever med lese og skrivevansker. Lærerne må ta ansvar og skolen bør ha en plan for systematisk kompetanseoppbygging og vedlikehold av kompetansen. Hun understreket også hvor viktig det er for elevene og foreldrene at det er forutsigbart og at de vet hva og hvilke tiltak som vil bli eller er litt satt i gang. 

Eksempler på tiltak som kan forbedre skolehverdagen til dyslektikere: 

·         Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe

·         Bruke korte setninger

·         Gjentar viktige utsagn

·         Forklarer nye ord /begreper

·         Forklarer ting på flere måter – elevene lærer på forskjellige måter.

·         Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle

·         Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin – legge bøkene pent i sekken og ha med seg nødvendig utstyr – samarbeid med hjemmet er viktig.

·         Lærer eleven studieteknikker

·         Oppmuntre til å bruke data, Er ikke redd for å kompensere tidlig

·         Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen.

Denne formen for tilretteleggelse kan være en berikelse for hele klassen og ikke bare de som sliter med lese og skrivevansker. Vi er alle forskjellige og det må det tas hensyn til. Det er viktig at eleven blir bevisstgjort sinne sterke sider med tanke på de 7 intelligensen, og da spesielt VAKT. Ved å få inn læringen via flere innlæringskanaler så er sjansen for at den sitter mye større.  

Et lese- og skrivekurs i England for Norske dyslektikere ble brukt som eksempel på at det nytter så lenge forholdene legges til rette for det. I regi av dysleksiforbundet ble en gruppe elever fra 13 – 17 år, som var svake i engelsk, sendt på en sommerskole i 1 uke. De gikk på skolen hver dag fra 10 – 16 og hadde 2 engelskspråklige lærere som ikke snakket norsk.

Motivasjonsarbeidet var viktig, og elevene ble godt informert på forhånd om hva de skulle gjøre og hvordan.  Dette ga forutsigbarhet blant elevene.  Avslapningsøvelser og hjernegymnastikk var også integrert i undervisningen. Tanken bak var en teori om at visse fysiske øvelser gjør hjernen mer mottaglig for læring.  Avslappingsøvelsen skulle gi elevene ro, fordi hvis du er redd og anspent så er muligheten for læring liten.   Det var satt stor fokus på oppbyggingen av språket og det ble brukt flere innlæringsmetoder for å belyse det.  Når elevene var ferdig med uka si hadde alle lært noe nytt og alle var blitt bedre i engelsk.

Marianne Grønner ga oss mange forslag på hvordan vi kunne tilrettelegge undervisningen og samtidig gi tilpasset opplæring som vil favne flere elever og da spesielt de med lese og skriveproblemer.  Dette var en veldig interessant og lærerik forelesning som jeg absolutt vil ta med meg videre og helt sikkert få brukt for som fremtidig lærer.   

Tilpasset opplæring er et begrep som har vært et aktuelt tema i norske skoler ca 60 år. Selv om begrepet er gammelt så har innholdet i det stadig fått nytt innhold. Meningene rundt temaet er også mange og varierende.   Tidligere var det vanlig å flytte elever med særskilte behov over til spesialskoler eller spesialklasser hvor de ble helt eller delvis adskilt fra de andre ”normalt fungerende” elevene.  På -80 tallet skulle alle elever samles i en helhetlig skole og tilpasset der med de tilpassninger og ressurser som krevdes.Tanken bak tilpasset opplæring betyr for mange at alle elever skal få opplæring ut fra sine egne forutsetninger og behov.    Mange lærere ser på den oppgaven som ugjennomførbar.  Større arbeidspress, mindre tildelte ressurser og flere elever pr. lærer, er ikke med på å gjøre oppgaven mindre strabasiøs. Roald Jensen hadde forelesning på høgskolen i temaet tilpasset opplæring onsdag i uke 8. Han sier at vi kan vi dele tilpasset opplæring inn i to forskjellige perspektiver.

·         Den smale individualistiske forståelsen

·         Den vide forståelse av tilpasset opplæring

Den smale individualistiske forståelsen omhandler at hver enkelt elev skal få et skreddersydd undervisningsopplegg. Her er det hvert enkelt individ som er i fokus, og dette er vel også hva de aller fleste forbinder med TPO.  Den vide forståelsen går ut på at man skal skape en skole som innehar visse kvaliteter og som legger forholdene til rette for at alle skal lære uansett hvilke forutsetninger og evner man har. 

Det sier seg selv at den individualistiske forståelsen av TPO ikke er gjennomførbar. Skolen har ikke nok resurser til at det lar seg gjennomføre, og det ville vel også være sløsing med ressurser og bidratt til å skape en skole som dyrker egoisme og selvopptatthet.

Hvordan skal man få til tilpasset opplæring?

De fleste er enige i at barn lærer best når de får jobbe innenfor sin egen utviklingssone. Barn er forskjellige og utvikler seg forskjellig. De har ulike behov og forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på. Noen barn liker å sitte og høre på mens andre må gjøre det fysisk for å lære. Det kan derfor synes som en umulig oppgave for en lærer, med 30 elever, å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev. Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap. Derfor er det viktig at hele skolen som organisasjon har en kollektiv forståelse av det. Skolen må ha lærere som er eksperter på læring. Kunnskap om motivasjon og vanskegraden til innholdet i opplæringen er også forhold som er helt avgjørende for å praktiseringen av tilpasset opplæring.Sentrale spørsmål som har med læring å gjøre er det derfor viktig at skolen har en felles forståelse for. Eks.

·         Hva er læring

·         Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring

·         Hvorfor er det viktig at mennesket lærer

·         Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår

·         Lære bedre eller lære mer

Det vil gjøre samarbeidet med foreldrene enklere og ikke minst lærerkollegaene imellom.   

 TPO tilnærming

Det blir benyttet en rekke metoder i skolen i for å legge til rette for TPO.  

·         Individuelle utviklingsplaner

•  Her vil noe av opplæringsansvaret legges på foreldrene og de sosiale forskjellene vil i stor grad avgjøre om eleven vil falle utenfor eller ikke. 

·         Arbeidsplaner

• De fleste skoler har en eller annen form for arbeidsplan. Aktiv bruk av arbeidsplaner vil kreve mer av eleven, og han vil i større grad ha ansvar ovenfor sin egen læring.  

·         Intensive kurs

• Dette ser vi ofte i forbindelse med leseopplæringen. Man har fokus på et fag og kjører intensivt på et tema av gangen.  

·         Læringsstiler

• Det kan være vanskelig å kategorisere elevene i en læringsstil. Det er heller ikke dokumentert at det fremmer læring.

·         Temabasert undervisning

• En krevende arbeidsmetode som krever mye av både elev og lærer.

·         Mestringsgrupper (nivåbasert)

• Elevene blir plassert i grupper etter evner. Undervisningen blir tilrettelagt hver gruppes nivå. 

·         Aldersblanda grupper

• Kan ha både god og dårlig effekt. De store blir lei av å hjelpe de minste og de yngre kan bli redde for de store. Positive sider er at det kan gi større sosial trygghet i aldergruppen.

·         Varierte arbeidsmetoder

·         Logg

·         Programmer

Disse metodene har en mer eller mindre vellykket effekt i følge Roald Jensen og ingen av disse gir den optimale læringsmetoden eller kan vise til dokumentert læringseffekt.Elevens læring og det som skjer i klasserommet må være utgangspunktet for de forandringer som bør tas i den norske skole. Det som er viktig i læringsprosessen er at eleven opplever mestring. For at en elev skal oppleve mestring er det viktig at eleven jobber innenfor sin egen utviklingssone. Her er det avgjørende at læreren kjenner eleven godt slik at han kan legge forholdene til rette for god læring.  

Hva er læring?

Hva en elev lærer er ofte avhengig av den tilpassede opplæringen som igjen henger sammen med motivasjon. Læring oppstår som regel som et resultat av tilpasset opplæring. Når du lærer noe bygger du gjerne på noe som kan fra før, og hvis undervisningen følger den utviklingen du er i får den en mening. Du blir motivert til å lære mer. Ligger undervisningen over dine evner ramler du av og motivasjonen blir lik null.  Derfor er det viktig at du som lærer kjenner til elevenes utviklingssone for å motivere til læring.

For å gi tilpasset opplæring må læreren ikke bare kjenne til elevens utviklingssone men også de sosiale ferdighetene som eleven har. Har eleven sosiale problemer er det et avgjørende moment som må tas med i undervisningen.  Det er også viktig at man gir elevene utfordringer slik at de ikke stagnerer.  Det er lett å glemme de flinke elevene i skolehverdagen, for de klarer seg jo uansett. Men, de har også krav på en undervisning som bidrar til utvikling av læring. Undersøkelser viser at elever lærer best når de underviser andre i kunnskapen(med-elever). Her har jo læreren en fantastisk mulighet til å bruke elevene som en læringsressurs. De elevene som allerede har tilegnet seg kunnskapen kan bidra til å lære bort til medelever som sliter.  Dette er jo en rolle som kan variere fra fag til fag og emne til emne. De elevene som allerede kan stoffet vil lære det bedre ved å lære det bort og de som sliter slipper å sitte og vente på at læreren har tid til å hjelpe.   Dessuten kan dette kanskje bidra til godt læringsfelleskap blant elevene som i tillegg vil bedre det sosiale miljøet i klasserommet?